Jeg hadde ikke tenkt til å dele det på bloggen, for jeg er jo ikke så veldig høy i hatten når jeg sprekker. Men sånn er det. ALLE SPREKKER I BLANT!
Jeg kan late som om jeg er verdens flinkeste, som ikke synes en livsstilendring er noe vanskelig og som bare går ned i vekt på et blunk. Det er jo helt feil. Noen ganger får man et så sterkt søtsug at man gir etter. Selv om man vet man ikke burde og selv om man får skikkelig dårlig samvittighet etterpå.
I løpet av de tre månedene jeg har hatt på Grete Roede har jeg sprekki tre-fire ganger tror jeg. Jeg kan jo spise godteri - jeg kan spise noe søtt for ca 350 kalorier i uka. Det er egentlig veldig passe og jeg trenger ikke mer. Men som en følelsesspiser og kjedespiser, kommer de gamle vanene tilbake noen ganger.
I går kveld kjeda jeg meg skikkelig. Altså, jeg hadde virkelig ingenting å gjøre. Eller, ingenting jeg ville gjøre. Og jeg ble bare mer og mer rastløs, og mer og mer sugen på sjokolade og potetgull. Så i et svakt øyeblikk stakk jeg på butikken, kjøpte sjokolade og pepsi max og poppa popcorn.
Herregud, det var godt altså. Jeg skal ikke lyve.
Det som er viktig når man sprekker er å ikke sprekker mer. Man må si til seg seg "ok, nå sprakk jeg. Sånn er det. I morgen er en ny dag." Det er sånn jeg takler det og det går veldig fint. I dag er en ny dag, og i dag skal jeg spise sunt og godt.
Så ikke fortvil om dere sprekker og sitter der med halen mellom beina og sjokoladen i hånda. Finn erstatninger for godteri. Prøv å fokuser på hvorfor du vil endre deg. Hvorfor vil du ned i vekt? Hvorfor vil du endre livsstil? Som regel er disse grunnene mye viktigere enn grunnen til å spise godteri.
Det er nettopp det som er så vanskelig, man blir så skuffa over seg selv når man sprekker, og tenker at man like gjerne kan fortsette å sprekke. Superviktig å klare starte med blanke ark igjen neste dag. Det syns jeg er utrolig vanskelig... Maria
SvarSlett