Den gang da

Vaner endres ikke over en kort periode. Jeg har fortsatt mange gamle vaner som jeg må jobbe mer med. Man sier at gamle vaner er vonde å vende - og det ligger en viss sannhet i det.

Da jeg bestemte meg for å endre mine vaner, begynte jeg med kostholdet mitt. For meg var det både noe av det viktigste å endre, og noe av det jeg visste jeg ville mestre på relativt kort tid. Det værste med å endre kostholdet var det uendelige cravet etter sukker. Når man er vant til å spise godteri hver eneste dag, og alltid gi etter for fristelser, er det ikke bare bare å plutselig gå en hel uke uten sjokolade, potetgull og smågodt.

Jeg elsker godteri og var bestemt på at jeg skal unne meg noe godt en gang i uka. Det handler om balanse. Jeg er en sånn person som må spise opp det som står foran meg. Så jeg prøver heller å kjøpe mindre godteri og heller skjære opp litt frukt ved siden av. På den måten kan jeg supplere godteri med frukt, og det føles som om jeg spiser like mye som før. Etter hvert kan jeg prøve å vende av meg den suppleringen også - alt tar sin tid.

Jeg har sprukket noen ganger og spist mer godteri enn det jeg burde. Sånn er det. Man er ikke perfekt og noen dager værre enn andre. Jeg er en følelsesspiser og kjedespiser - blir alltid fysen på noe usunt når jeg er lei meg, når jeg er sliten eller når jeg kjeder meg hjemme. Og noen dager, når jeg har følt meg skikkelig dritt, så har jeg spist ting jeg vet jeg ikke burde. Da har det hjulpet å tenke at "jaja, nå sprakk jeg. Det var kjipt, men tenk så mye du faktisk har klart!" Det at man sprekker den ene gangen kommer ikke nødvendigvis til å ødelegge hele løpet. Man må bare ta seg sammen og tenke at i morgen er en ny dag.

Ved å se på en vanlig dag før og en vanlig dag nå, får jeg masse ny motivasjon. Jeg blir skikkelig stolt av meg selv når jeg hvor mye jeg faktisk har endret! Neste mål er å få til mer trening. I mellomtiden kan jeg glede meg over et mye bedre kosthold!

 Det her var en ganske vanlig dag for meg før. En sånn typisk "hjemme-dag" - står opp sent slik at frokost blir rundt lunsjtid. Dermed blir det ingen lunsj. Mellommåltidene ble som oftest noe usunt, fordi jeg ventet så lenge mellom hver gang jeg spiste at jeg ble fysen. Middag har jeg alltid vært flink til å lage, så akkurat den delen trengte ikke noen forandring. Kveldsmat eksisterte som regel ikke - det var synonymt med kveldskos foran TV'en, som jo ble potetgull og lignende.

Nesten ikke noe grønnsaker eller frukt. Nesten ikke noe næring. Og alt for lite mat. Middagsporsjonen ble gjerne veldig stor ettersom det egentlig var det eneste ordentlige måltidet om dagen.

Nå planlegger jeg som regel måltidene mine dagen før. Da er det mye lettere for å kunne bygge opp kostholdet for den dagen, slik at jeg får i meg alt jeg trenger. Jeg spiser mye mer, oftere og bedre. Energien øker og jeg blir ikke så ofte fysen lenger. Det går ann å endre seg!